– Ikke bry dere om at det begynner å bli overfylt her, sa festivalsjef Alwynne Pritchard da hun introduserte den tyske perkusjonstrioen Madras Curry.
For med rundt 200 mennesker innenfor dørene i den lille kafeen på Norsk trikotasjemuseum ble det trangt om ståplassene.
Fløyelsfioliner
Publikum ble invitert inn i fabrikkhallen, der Åsane unge strykere hadde gjort seg klare for to verdenspremierer. Først fikk vi «Unge strykere at Salhus» av Kunshu Shim, deretter «Threads II» av Gerhard Stäbler. Begge stykkene er bestillingsverker til Borealisfestivalen. De tyske komponistene var selv til stede under fremførelsen, den Buddha-lignende Gerhard Stäbler som dirigent. Konserten begynner med at en av fabrikkens maskiner starter, og lager en gyngende liten rytme. En annen maskin starter, gir fra seg en dyp syngende tone. Så stiger strykerstemmene langsomt inn, og legger seg som et fløyelsteppe over de varme maskinlydene.
Helt stille
Det høres ut som lyden av tusen hviskende stemmer. Som lyden av alt som har vært her i disse lokalene. Som lyden av lengselen tilbake til en tid som vi bare kan gløtte på gjennom erindringer farget av glemselens gammelrosa skjær. Stäbler sitt stykke blir fremført i maskinhallen i fabrikkens andre etasje, men fortsetter ellers omtrent der det forrige stykket sluttet. Strikkemaskinene spinner rytmisk videre, tilsynelatende uanfektet av musikerne. Strykerensemblet spiller glidende toner som føyer seg fint inn som farger i veven. Enda en maskin kommer til. Det suser og det bråker. På Stäbler sitt signal trykkes det så på av-knappen. «Så stille det blir når det blir helt stille», tenker jeg, like før applausen bryter løs.
Les hele konsertomtalen i vår papirutgave!
__t1.jpg)
