Med fantasifortellingen om kong George og løven i bunnen, var det en svært variert og innfallsrik åpningsforestilling Borealisfestivalen presenterte i Bergen travpark tirsdag kveld.
Kveldens store stjerne var uten tvil skoleelev Chris Rune Olsen (12), som uten blygsel fremførte egenkomponert samtidsmusikk foran de rundt 500 fremmøtte.
Gjenbruk
Det rikholdige programmet ga ellers assosiasjoner både til 70-tallets tv-programmer fra «The Royal Variety Performance» og 60-tallets spennende møter mellom beatpoesi, jazz og avantgardekunst. Alt sammen ble trukket inn i rammene for vår egen tid, der fortiden er et reservoar til stadig fornyelse og forandring, og det som er nytt egentlig er gammelt - men i en ny innpakning. «Alle intelligente tanker er allerede tenkt, det er bare nødvendig at noen tenker dem om igjen», sa Goethe. Det kunne vært en fellesnevner for all musikken som ble presentert denne kvelden.
Seierherre
På lokalets mange tv-skjermer lyste et stort og forskremt hesteøye mot oss, mens Forsvarets Musikkorps Vestlandet (FMKV) og Krohnengen Brass Band (KBB) duellerte med dundrende lyn- og tordenmusikk. Trompetloops fra Aagaard Nilsen bandt de to orkestrene sammen, som merkelig nok hørtes svært samspilte ut til tross for at de spilte ulike musikkstykker. FMKV travet lett og seierssikkert mot målstreken, akkompagnert av hvinende og syngende seiersrop. Like bak hentet KBB frem jakttrommene, før musikken langsomt tonet ut til langvarig applaus. Da var det vanskelig å utrope noen annen seierherre enn komponisten selv, Knut Vaage.
Sang til ungdommen
Etter pausen ble vi invitert inn i musikklaboratoriet til Amund Sjølie Sveen, som laget musikk av hverdagsobjekter. En samplet barnestemme sang «Fola fola blakken», klippet opp i små bruddstykker over det hele. Bisarrt og underlig, og ikke så langt unna Karlheinz Stockhausens elektroniske pionerverk «Gesang der Jünglinge» fra 1956. Sjølie Sveen lot loopsene fortsette å spille, og overlot scenen til den nederlandske gruppen Pow Ensemble. Konserten deres åpnet med en klagende saksofon, mens en ung kvinne fikk frem travlignende rytmer med sin lettbente steppedans. Et tredje gruppemedlem brukte stemmen som instrument. Han ropte, smattet, leste et amerikansk dikt om hesteveddeløp og avsluttet med noe som hørtes ut som mongolsk strupesang.
Alt kan repeteres
Selv følte jeg meg hensatt til 60-tallet, der beatpoesi, jazz og billedkunst kunne møtes og alt var mulig. Oppdatert til vår tid, sammen med elektronikk og repeterende loops, ble dette nok en kommentar til samtidens stadige repetering av fortiden. Kveldens høydepunkt kom til slutt. Foran fremmøtte elever, lærere og foreldre fra Haukås barneskole smilte 12 år gamle Chris Rune Olsen smilte mot oss, mens han med to kraftige trommestikker hentet ut rare perkusjonslyder fra et hjemmelaget instrument.
Født til scenen
De samplede lydene laget en heftig groove for medkomponist Espen Sommer Eide, som vred ut dype, dissonerende toner fra et annet hjemmelaget instrument. Musikerne John Hegre (kontrabass) og Amund Sjølie Sveen (skarptromme) kom til, og kokte opp den rene heksegryten av merkelige lyder, trommevirvler og forvridde hestelyder. Skoleelev Chris Rune Olsen så ut som han kunne stått på scenen hele kvelden, og det var ikke tvil etterpå om hvem som var publikums største favoritt.
Les hele saken i vår papirutgave.