21 bekymringsmeldinger slettet: – Vi er bekymret for barna

(Bergensavisen/ÅT): – Vi har avdekket teknisk svikt som rammer Bergen og som kan få konsekvenser for mange i landet vårt, sier byrådsleder Rune Bakervik (Ap).

– Enkelte bekymringsmeldinger som er meldt inn til barnevernet har blitt slettet, uten at disse hverken har fått feilmelding ved seg eller har blitt mottatt av barnevernstjenesten i Bergen kommune, sier Bakervik, som forteller at avsender i stedet har fått beskjed om at meldingen er mottatt av riktig mottaker. Da blir meldingene slettet automatisk etter 14 dager.

Mandag klokken 10 holdt kommunen en hasteinnkalt pressekonferanse. Byråd for barnevern og sosiale tjenester, Line Berggreen Jacobsen. (Ap) og digitaliseringsdirektør Kjetil Aarhus var med byrådslederen.

Jacobsen sier at de ber barne- og familiedepartementet om å gjøre en gransking av hendelsen.

Feilen har eksistert siden september 2020.

Bergen kommune har mandag formiddag lagt ut på egne nettsider en oversikt over tidspunkt og bydel for bekymringsmeldingene som ikke har nådd frem til kommunen.

I oversikten fremkommer det at to av tilfellene rammer Åsane den ene meldingen gjelder 04.11.2022 mens den nyeste er kun fem måneder gammel datert 06.01.2023.

– Dette er ekstremt alvorlig

Byrådslederen sier at kommunen jobber intensivt med å få oversikt over omfanget, men at de vet at feilen skal ha skjedd med 24 bekymringsmeldinger i Bergen. I tre tilfeller har de likevel fått fatt i og fulgt opp bekymringsmeldingene.

– Konsekvensen er da at 21 bekymringsmeldinger har blitt slettet. Disse kjenner vi ikke avsender av eller informasjon i, sier byrådslederen.

– Dette er ekstremt alvorlig og vi tar situasjonen på det ytterste alvor. Det er en fullstendig uholdbar situasjon, sier Bakervik.

– Vi er bekymret for barna, for de ungene som er omfattet av disse meldingene. Vi skal gjøre alt som står i vår makt for å få tilbake informasjonen og få fulgt opp bekymringsmeldingene slik vi skal, sier Bakervik.

Les også: Barnevernet rammet av alvorlig teknisk feil: – Ekstremt bekymringsfullt

– Vi vet ikke om disse meldingene er fanget opp eller fulgt opp på andre måter, vi vet ikke om flere av dem gjelder samme barn, og vi vet ikke om vi klarer å få tak i tapt informasjon. Det viktigste vi gjør nå er å få tak i informasjonen, sier Berggren Jacobsen.

Hun sier at de ber alle som har sendt bekymringsmeldinger på tidspunktene, om å ta kontakt med kommunen. Hun sier at kommunen vil gå ut med informasjon om tidspunkt og bydel meldingen gjaldt på nettsidene.

21 meldinger om bekymring for barn har gått tapt i Bergen.

Oppdaget etter varsel fra bruker

Visma opplyser i en pressemelding av svakheten i systemet har eksistert siden september 2020.

– Svakheten har medført risiko for at bekymringsmeldinger sendt gjennom portalen i noen tilfeller ikke registreres i Familia, og dermed ikke fanges opp av den kommunale barneverntjenesten, skriver Visma, og fortsetter:

– De kundene som benytter denne integrasjonen vil kunne være rammet, men vi kan konstatere at ikke alle er rammet.

244 kommuner i Norge bruker dette systemet. Visma opplyser om at ikke alle kommuner som bruker dette systemet, er rammet.

– Samtidig er det blitt klart fra våre egne videre undersøkelser at feilen også har vært til stede i systemene til andre kommuner.

– Visma Enterprise erkjenner alvorlighetsgraden i en situasjon der bekymringsmeldinger om barn ikke kan ha blitt fanget opp som en konsekvens av en svakhet i vårt system, og beklager sterkt situasjonen som har oppstått.

Les også: Barnevernsutvalget med tiltak for bedre barnevern

Kjetil Aarhus fortalte at feilen ble oppdaget da en bruker i vår orienterte om en bekymringsmelding som ikke hadde kommet frem.

Han forteller at feilen er rettet og at kommunen er trygg på at dette ikke kan skje.

– Det er ikke noe i dag som tilsier at vi ikke skal ha tillit til Nasjonal portal for bekymringsmeldinger, sier Aarhus.

– Kan få fatale konsekvenser

May Britt Løvik, som har lang erfaring som bistandsadvokat i barnevernssaker, sier at det er ekstremt bekymringsfullt og at feilen i datasystemene i verste fall kan få fatale konsekvenser.

Løvik sier at jo lenger feilen har eksistert, jo verre er det.

– Det koster ofte mye å sende en bekymringsmelding, og de som melder gjør det ofte bare en gang, sier Løvik til BA.