Lokalavis for Åsane og omegn!
  • FEIL PRIORITERING: Er det slik at kvinner som prioriterer barn fremfor jobb svikter kvinnekampen?

Leder:

Bort med overstyring av foreldrepermisjonen

—Det argumenteres tidvis med at menn trenger staten som beskytter for å kunne kreve permisjon fra sin arbeidsgiver. Av en eller annen grunn har ingen kvinner behov for den samme statelige omsorgen når det kommer til krav om ammerfri

Krfs Ida Lindtveit Røse (leder av oppvekstvalg og tidligere vikar for Kjell Ingolf Ropstad) gikk nylig ut og sa at hun ønsket å skrote fedre-og mødrekvotene. Blant annet argumenterer hun: «Jeg synes det er feil at enkelte politikere bruker permisjonsordningen som middel til å oppnå mer likestilling. Det skal være en ordning for barnet, som er viktig for familien». Hun møter motbør fra SVs Freddy Øvstegård, som hevder at forslaget hennes er et angrep på nettopp likestillingen.

Kvinner bedre rustet?

Det er i utgangspunktet synd at staten er nødt til å fordele kvoter til voksne mennesker, som burde være fullt kapable til å fordele dette mellom seg. Det argumenteres tidvis med at menn trenger staten som beskytter for å kunne kreve permisjon fra sin arbeidsgiver. Av en eller annen grunn har ingen kvinner behov for den samme statelige omsorgen når det kommer til krav om ammerfri. Det er faktisk slik at dette er vanskelig for veldig mange, både med tanke på avstand, type jobb, turnusarbeid, ekstravakter og lignende. Er kvinner altså bedre rustet for å ta kampen med sin arbeidsgiver enn det mannen er for å ta kampen med sin?

Stor selvmotsigelse

Det er et kjempeparadoks at far per dags dato har lovfestet rett til mer permisjon enn mor etter at barnet er født. Han har rett på to uker etter fødsel, sammen med mor, i tillegg på kvoten på femten uker. Mor har bare kvote på femten uker etter fødsel. Et eller annet er snudd fullstendig på hodet når det er slik. At far ikke engang har selvstendig opptjeningsrett, og får null permisjon dersom mor ikke er i jobb, vitner også om at fars rettigheter egentlig aldri har vært prioritert. Dette er så klart langt viktigere å løse. Man kan derfor undre over om det hele egentlig handler mest om økonomi?

Likestillingskortet trekkes stadig frem i en debatt, der reell likestilling ikke har blitt prioritert. Istedenfor kan det virke som om debatten egentlig handler om at mor skal ha minst mulig permisjon, og at hun bør raskets mulig ut i jobb etter fødselen. Hvorfor er det slik? Fordi kvinner som prioriterer barna sine fremfor jobb svikter kvinnekampen?

Men når ble det kvinnekamp å kjempe for at mødre skal raskest mulig bort fra barna sine? Hvordan har vi kommet inn i et slikt spor?

Todeling

Til tross for at tredelingen allerede skaper utfordringer for mange, er det også krefter i samfunnet som kjemper for en todeling. Derfor er det nødvendig å sette på bremsene allerede nå. Å tro at permisjonen kan deles på midten i alle familier, som om det var null forskjell på den som har gått gravid, født og ammer, og den som ikke gjør det, er intet annet enn naivt og frekt.

Man kan ikke lulle seg inn i likestilling, og samtidig ignorere biologien. Sier vi ikke klart nok ifra nå, er tvungen todeling neste steg på veien. Nei takk til det.
Det eneste tredelt foreldrepermisjon egentlig har gjort, er å frata familier frihet. Intet mer. Dessverre. De som tror noe annet, har blitt lurt.


 

Av

Kristine Rande Nesheim

kristine@aasanetidende.no

Andre saker