Lokalavis for Åsane og omegn!
  • GODE VENNER: Tor Leif Pedersen har hatt en venn i jaktlabradoren Ukko i åtte år. De siste tre årene har han latt andre få oppleve gleden ved nærkontakten ved hunden, og nå skal det bli enda flere besøksvenner med hund i Bergen.

  • GLEDESSPREDER: Den åtte år gamle jaktlabradoren er trent til å sette potene opp på fanget, og han byr på triks som får pasientene til å le hjertelig. Som besøkshund må han også tåle å bli herjet litt med.

Hundene som vekker latteren til live

For første gang i Hordaland arrangerer nå Røde Kors tjenesten Besøksvenn med hund. Nærkontakt med dyr har ifølge forskning en helsemessig positiv effekt, og det kan Tor Leif Pedersen og Ukko skrive under på. Sammen har de gledet mange hjerter på sin vei.

Idet Ukko kommer ut fra bilen sammen med eieren sin, er han slett ikke beskjeden. Den åtte år gamle jaktlabradoren hilser villig, og viser at han setter stor pris på kos og klapp. Han er også veloppdratt. Han setter seg ned ved overgangsfeltet, og får en godbit av sin eier. Den pensjonerte journalisten har hatt hund siden han var 14 år. Én gang i uken de siste tre årene har de to besøkt Bergen Røde Kors sykehjem, der de går en besøksrunde blant pasientene på to faste avdelingsposter. Pedersen har sett hvor stort inntrykk Ukko gjør på pasientene. Jaktlabradoren er trent til å legge hodet opp på fanget til pasienter, og han byr også på enkelte triks.

– De setter utrolig stor pris på det, og de blir så glade når Ukko kommer. De ler hjertelig når han ruller rundt og herjer med leken sin.

Glade og trygge

Det er ikke slik at hvilken som helst hund egner seg til å være besøkshund. Hunder som skal aktiviseres i besøkshundtjenesten må være glade, trygge, menneskekjære og håndterbare, i tillegg til å ha en god og normal psyke. På landsbasis finnes det omtrent 200 besøkshunder, og Pedersen ble selv kurset i Oslo i 2011.

Det har kun vært to personer i Bergen som har fungert som besøksvenn med hund, men nå skal det bli flere. Tidligere i april ble det arrangert et informasjonsmøte for interesserte hundeeiere, og nå er tolv hundeeiere plukket ut til kursing. Når de er ferdige, forplikter de seg til frivillig innsats for Røde Kors i ett år. Pedersen har stor tro på prosjektet.

– Jeg tror det kommer til å ta helt av. Det er så meningsfylt arbeid, og det varmer meg langt inn i hjerteroten.

Også Ukko trives godt med de ukentlige besøkene.

– Han storkoser seg, og synes det er festlig. Hunder har en fantastisk evne til å lese kroppsspråk, og de er utrolig observante og tilpasningsdyktige. Denne tjenesten passer derimot ikke for alle. Noen liker ikke hunder, og andre er redde. Men vi vet alltid hvem som skal skjermes, forsikrer han.

Frivillige tar større plass

Institusjoner i de ulike bydelene vil bli kontaktet med informasjon, og de vil få muligheten til å melde seg på tjenesten. Enkeltpersoner som ønsker besøk kan ta kontakt med sitt lokale Røde Kors-kontor. Pedersen har hatt utelukkende positive opplevelser på Bergen Røde Kors sykehjem, og gleder seg over at andre institusjoner skal få oppleve den samme gleden.

– Det er et helt enestående personale på Bergen Røde Kors sykehjem, som har vært veldig imøtekommende. Jeg kan ikke få rost dem nok.

Det tas hensyn til pasienter med allergi, og Pedersen kan berolige alle som bekymrer seg med at det aldri har vært et problem hittil. Hvis allergiproblemet skulle dukke opp, er det håndterbart. Han vektlegger at Røde Kors sin besøkstjeneste med eller uten hund er basert på frivillighet, og er gratis for de som vil benytte seg av den.

– Det er mange som sitter alene i hjemmene sine, som sjeldent får besøk. Frivillige kommer til å ta en stadig større plass i eldreomsorgen.

Fikk mann i tale

Pedersen har opplevd mange sterke opplevelser i møte med pasienter.

– Vi besøkte en slagpasient som hadde mistet taleevnen, som kommuniserte gjennom smil og blikk. Han klarte imidlertid å bevege sin høyre arm, så jeg plasserte Ukko på hans høyre side for at han kunne klappe ham. Etter en stund hoppet Ukko opp i sengen hans, og pasienten ble helt fra seg av begeistring. Slikt skal ikke besøkshunder gjøre, men det gikk godt denne gangen.

En annen episode Pedersen minnes godt er da sykepleierne stoppet opp foran døren til en mann som hadde vært pasient i syv uker uten å si et ord.

– Han satt alene på rommet sitt uten å bli med på fellesaktivitetene, og sykepleierne ba oss gå inn i rommet hans og se om han ønsket hilse på hunden. Jeg gikk inn, fortalte at jeg hadde med meg en hund, og spurte om han ønsket å hilse på Ukko. Da gjorde han en grimase som viste et tydelig nei. Men Ukko hilste på ham likvel, og da begynte mannen å snakke. Han hadde selv hatt hunder, fortalte han. Det var en sterk opplevelse, både for meg og sykepleierne. Det gir så utrolig mye å få glede noen som kanskje har en mørk hverdag, avslutter Tor Leif Pedersen.

 

Av

Relaterte saker