Lokalavis for Åsane og omegn!
  • STOR BRAGD: Hva om det å føde barn ble ansett som en like stor bragd som det å ta en doktorgrad?

Tanker om lave fødselstall

«Hadde vi hatt flere fødsler i landet dersom samfunnet i større grad verdsatte det å være hjemmeværende forelder eller deltidsarbeidende mor/far?»

De fleste husker at vår statsminister, Erna Solberg, oppfordret til flere fødsler under sin nyttårstale ved inngangen til 2019.

Store endringer

Vi innså, etter å ha sett på tallene fra Statistisk sentralbyrå, at fødselstallene har vært noe varierende i bydelen vår. Det er ikke en tydelig og jevn nedgang siden 2008, ti år tilbake.
Men at fødselstallene går nedover på landsbasis, er åpenbart ingen spøk. Hva kan være grunnen til at det fødes stadig færre barn i Norge?

Mye har endret seg de siste årene og generasjonene. Vi gjør ting annerledes nå enn vi gjorde den gangen. Tidligere var det mindre vanlig at begge foreldre sto i jobb. Kanskje jobbet en av foreldrene deltid? Kanskje var én hjemmeværende? Kan det tenkes at det også var mindre kav og mas rundt fritidsaktiviteter og diverse? Mange foreldre i dag klager over «tidsklemmen», og kanskje er det verdt å lytte til det?

Naturlig med få fødsler

Vi må kanskje erkjenner at vi lever i et samfunn hvor høy utdannelse verdsettes særdeles, og at det å være ung og fulltidsmamma/pappa ikke roses like mye. Unge i dag som får barn før fullført utdannelse møtes gjerne med skepsis heller enn gratulasjoner. Hvorfor roses de ikke først og fremst for å føde barn, når det er så viktig for landet? Er det rart at fødselstallene går ned når unge i dag stadig jages av karrierespørsmål og master-utdannelser? Er det rart at kvinner i dag er eldre når de får sine første barn?

Når det i tillegg forventes at begge foreldre skal stå i full jobb med alt ansvar det medfølger, samtidig som det ønskes flere barn per kvinne, kan det medføre en naturlig krasj.
Det er naturlig å tenke at noen vil føle seg overveldet av både foreldreansvar og jobb på samme tid. At det gis mindre frihet i fordeling av foreldrepermisjon bidrar heller ikke til mer fleksibilitet for den enkelte familie.

Fødsel og doktorgrad

Hadde vi hatt flere fødsler i landet dersom samfunnet i større grad verdsatte det å være hjemmeværende forelder eller deltidsarbeidende mor/far? Det er vanskelig å si. Noen vil påpeke at samfunnet trenger at alle mann er i arbeid.
Men dersom valget står mellom mange fulltidsforeldre og få barn, eller flere fødsler og flere i deltid, hva gagner oss best? Her er det nok ulike svar.

Det er skjønt ikke vanskelig å forstå at det blir for mye for enkelte, med både full jobb og tre-fire barn. En masterutdannelse eller doktorgrad tar også lang tid. Det er derfor ikke underlig å tenke at samfunnet på sin måte har «tilrettelagt» for senere og færre fødsler nettopp ved å rette så stort fokus mot høyere utdanning og store stillingsprosenter.
Hva om det å føde barn ble ansett som en like stor bragd som det å ta en doktorgrad?

Det er jo en interessant tanke. 

 

 

 

 

 

Av

Kristine Rande Nesheim

kristine@aasanetidende.no