Lokalavis for Åsane og omegn!
  • INNLEGG: Medisinstudent Regine Vågenes Grindheim fra Haukedalen har praksis på et sykehus i Uganda. Les hennes sterke innlegg og hvordan hun vil samle inn penger for å bedre situasjonen ved sykehuset og redde liv.

  • Lite og dårlig utstyr preger hverdagen på sykehuset i Kampala. (Foto: Privat)

  • En lege forsøker å muntre om et av barna på sykehuset (Foto: Privat)

– Mye tøffere enn jeg hadde trodd

Åsabu og medisinstudent Regine Vågenes Grindheim har praksis i Uganda. Les hennes sterke innlegg om hvordan legene kjemper for å redde liv, og hvordan mangel på utstyr og penger kan være forskjell på liv og død.

Jeg studerer medisin ved Universitetet i Bergen, og er godt i gang med femte året. I løpet av dette halve året skal jeg blant annet lære om barnesykdommer, fødselslære, kvinnesykdommer og om barne- og ungdomspsykiatri. Vi skal også ha syv uker med praksis denne høsten. Jeg var så heldig å få være en av ni studenter som fikk ta denne praksisen i Kampala, Uganda. De første tre ukene har jeg vært på ulike avdelinger for syke barn, de neste tre på avdelinger for kvinnesykdommer og fødselshjelp, og den siste uken er på et sykehus for barne- og ungdomspsykiatri. 

Personlig er jeg utrolig glad i å reise og oppleve nye steder og kulturer. I tillegg så jeg på dette som en unik mulighet til å få lære mer om sykdommer som en finner i store deler av verden, men som er utryddet eller sjeldent forekommer i Norge. De sykdommene som jeg bare har lest om i bøker får en helt ny betydning her. Med en befolkning som reiser mer og mer, og med økt innvandring tenkte jeg at det som kommende lege er viktig å ha kunnskap om disse sykdommene, uansett om jeg kommer til å jobbe i Norge, eller i andre steder av verden i fremtiden.

Store mangler

Før jeg dro ned hit tenkte jeg mye på hva som ville møte meg både på og utenfor sykehuset. Jeg forventet å se et sykehus i dårlig stand, med lite utstyr og få ressurser. Jeg så for meg overfylte avdelinger hvor pasientene utkonkurrerer de ansatte i antall. Jeg prøvde å forberede meg på en hverdag full av mange inntrykk og triste skjebner. Samtidig var jeg redd for alt jeg kom til å se. Jeg var redd for å finne meg selv i situasjoner hvor jeg ikke ville strekke til, hvor arbeidsoppgavene ville bli for stor i forhold til hva jeg følte meg kompetent til å håndtere. Jeg var redd for en hverdag hvor jeg ville se barn lide, uten å kunne gjøre noe. Likevel så jeg for meg at det ville bli lærerikt. I Norge er det en overflod av avansert medisinsk utstyr og ressurser som gjør det lettere å diagnostisere pasienter. Sykehuset i Kampala, Uganda har derimot store mangler på både medisinsk utstyr og annet forbruksmateriell. Dette fører til å legene må være desto flinkere klinisk. Denne kompetansen er noe jeg streber etter. I tillegg krever det en ekstra indre motivasjon å jobbe under slike forhold, med en lønn som så vidt rekker til middag. Denne motivasjonen har disse legene. 

Det har vært noen krevende tre uker, på godt og vondt. Jeg har lært så mye, og blitt mange erfaringer rikere. På barneavdelingene har jeg sett mødre som ikke har råd til mat eller et annet bosted da alle pengene de eier går til behandlingen av barna. De blir boende på sykehuset - noen ganger i flere måneder. Mødrene sover, spiser, ber, gråter og ler ved de små sprinkelsengene. Det er et fellesskap av pårørende som en møter når en trer inn i hver avdeling. Sammen støtter de hverandre og ivaretar barna sammen. Dette fellesskapet er lyspunktet i en ellers dyster hverdag. 

Dør uten penger

Ressursmangelen på sykehuset er også preget av hvordan helsevesenet er organisert i Uganda. Offentlige sykehus er nemlig ikke gratis. Her står familien for alt av kostnadene under oppholdet som medisiner, mat, tepper, utstyr, undersøkelser og operasjoner. Har ikke familien penger kan ikke legene gi medisiner eller gjøre de undersøkelsene som trengs, som å ta blodprøver av barnet eller ta et røntgenbilde. Dette fører til at barna ikke får den behandlingen de trenger. Det er i slike situasjoner jeg har følt meg spesielt maktesløs og som har gått mest inn på meg. Tanken på at barnet kunne blitt frisk og fått muligheten til å leve et langt liv hvis foreldrene hadde hatt litt mer penger, gjør meg dårlig. 

Forskjellene er så store mellom det offentlige sykehuset i Uganda og i Norge. Jeg ønsker å trekke frem et eksempel for å få frem denne kontrasten - jeg var på en avdeling kalt «Acute Care Unit», på norsk barneintensiv. Her ligger de sykeste barna, de som trenger mest behandling og mest overvåking. En av pasientene her var en liten jente på 11 år. Hun hadde en sykdom kalt Guillain-Barré syndrom. Dette er en akutt sykdom som fører til lammelser som brer seg fra bena og oppover til resten av kroppen. Det kan gå så langt at det hindrer pustemusklene i å virke. Men med rett behandling vil sykdommen gå over av seg selv og barnet vil kunne bli helt frisk og dermed leve et normalt og langt liv. Familien til denne jenten hadde derimot ikke så mye penger, derfor ble behandlingen av henne vanskelig. Hennes pustemuskler sluttet etter hvert å virke, og hun trengte hjelp fra en pustemaskin (respiratorbehanding). Dette er svært dyrt og familien hadde ikke råd til en slik type behandling. Dette førte til at legen betalte for behandlingen fra egen lomme og dermed reddet livet til jenten. Hadde hun møtt på en annen lege denne dagen hadde hun kanskje ikke overlevd.

Vil hjelpe

Det å erfare slike opplevelser har gjort at vi ønsker å gjøre det vi kan for å hjelpe barna når foreldrene deres ikke har råd til å betale for medisiner og utredende undersøkelser. Planen er å etablere en ideell organisasjon som foretak, med organisasjonsnummer. Inntil dette er på plass vil innsamlingen gå via privat konto. Fondet er kalt «The Bergen Children Foundation». Å donere penger til dette fondet vil gi hundrevis av barn mulighet til å få riktig medisinsk behandling. Den første innsamlingsaksjonen har startet og ender 08. oktober 2019. Du kan finne oss på Facebook - «The Bergen Children Foundation». Hvis du vil være med på å gjøre en forskjell vipps oss på nummer 48141493 eller overfør til konto 8580.18.30299. (Regine Vågenes Grindheim)
På Facebook-siden vil det komme jevnlige oppdateringer om hvordan pengene blir brukt og hvor mye penger som har kommet inn. Tusen takk for at du vil hjelpe med å gi barn en mulighet til å få riktig diagnose og behandling. 

Regine

Fakta

«The Bergen Children Foundation».

Du kan bidra til de ni studentenes innsamlingsaksjon ved å vipps på nummer 48141493 eller overføre til konto 8580.18.30299.

(Regine Vågenes Grindheim)