Lokalavis for Åsane og omegn!
  • LITEN INTERESSE: Åsane har rykket ned til 2. divisjon og har færre tilskuere på kamp enn på mange år. Vil opprykk til Obosligaen øke interessen igjen? Trolig ikke nevneverdig. 

Hvor er Åsanes rundt 700 aktive spillere når A-laget spiller hjemmekamper?:

Interessen rundt klubben stuper for fjerde året på rad

Publikum svikter Åsane fotball år etter år. KFUM Oslo opplever motsatt effekt – og peker på én ting som kan øke interessen betraktelig.

ÅT laget etter 2016-sesongen en større reportasje om klubbens tilskuersnitt. Da hadde Åsane tredje færrest tilskuere på hjemmekampene sine i Obosligaen – med et snitt på 593.

Kun KFUM Oslo (477) og Strømmen (463) hadde lavere tall.

– I en bydel med over 40.000 innbyggere, bør Åsane ha som mål å klare mellom 1000 og 1500 tilskuere på hjemmekampene, sa Åsane-trener Morten Røssland den gang, da han var trener for Arna-Bjørnar.

Siden den sesongen har pilen kun pekt nedover for klubben som er flaggskipet i en bydel med over 40.000 innbyggere.

I 2017 var det et snitt på 537.

I 2018 var det 503 i snitt.

Og, dette er i tillegg tall som er oppgitt av klubben ut i fra solgte billetter,  og billetter til sponsorer, ikke hvor mange som faktisk har vært på kamp, som igjen forteller om at de reelle tallene trolig  er mye lavere.

Riktignok rykket Åsane ned i 2018, men snittet i klubbens første sesong i 2. divisjon siden 2014 er på svake 179 tilskuere på klubbens hjemmekamper.

I praksis er tallet mye lavere, noe avisen selv har dokumentert etter å ha vært på alle klubbens hjemmekamper i 2019.

Fram OG KFUM øker stort

ÅT har spurt to av klubbene som opplever markant økning i publikumstall og interesse i henholdsvis 2. divisjon og Obosligaen.

– I 2012 var det i snitt cirka 50 stykker på kampene våre da vi spilte i 2. divisjon. Vi startet en lengre prosess med å bygge opp klubben, både administrativt og sportslig, men også inn mot fagkompetanse og fokus på lokal forankring på A-laget, sier leder i KFUM-Kameratene Oslo, Thor Erik Stenberg.

– Interessen økte, men det er først de siste årene vi har sett resultatene av det, fortsetter han.

For i 2016 hadde klubben nest lavest tilskuertall i Obosligaen, med et snitt på 477 – 116 færre enn Åsane i samme divisjon.

Så skjedde det en endring i hovedstadsklubben som har stor konkurranse fra andre klubber med nedslagsfeltene rundt Oslo og Akershus under tiden i 2. divisjon, før fjorårets opprykk.

– Det handlet om at klubben skulle ha en tydelig spillestil og et flertall lokale spillere med tilhørighet til klubben og byen. Vi har bevisst ikke ønsket å prøve å skape større interesse på kort sikt, men som med resten av klubben og den sportslige satsingen, har vi jobbet i et riktig tempo og tatt steg for steg.

Har involvert hele klubben

KFUM har satset tungt på balansen og samarbeid mellom bredde og toppfotball, og på den måten knyttet sterkere bånd mellom A-lagsspillerne og de mange som er involvert i barnefotballen i klubben.

Det har skapt resultater.

I fjor og i år har klubben økt publikumstallene klart.

– Denne sesongen har vi hatt godt over 1000 tilskuere på kamp i mer enn halvparten av matchene og har et snitt like under det. Vi hadde en stor fremgang også i fjor da vi spilte i 2. divisjon, sier Stenberg.

– Hva er nøkkelen?

– Involver din egen klubb først. Ikke tenk på alle potensielle tilskuere klubben kan trekke utenfra, selv om det er fra nedslagsfeltet til klubben. Få først og fremst din egen klubb på A-lagets kamper, alle barnelagene, foreldre og trenere. Da skaper du et lokalt produkt med mye folk på tribunen som på sikt bidrar til større engasjement rundt A-laget. Det handler om bredde og topp, og å involvere hele klubben for å etablere en identitet og stolthet, som igjen skaper interesse rundt A-laget. Vi har mange barn og unge på kampene våre fra vår egen klubb, og det er et resultat av satsingen vår på både topp og breddefotballen i KFUM. 

Fram Larvik har nesten 1000 på kamp

Fram Larvik har kjempet seg fra å være på randen av konkurs i fjor til å krige om et sensasjonelt opprykk denne sesongen.

Klubben lå nesten brakk – nå er interessen større enn på mange år i kystbyen i Vestfold.

Roger Nilsen, trener for klubbens A-lag,  beskriver Larvik som en «fotballby», og opplyser om publikumstall på så vidt under 1000 i snitt – det er langt flere enn Åsane er i nærheten av å trekke på Myrdal.

– Vi hadde en snittalder på 20,5 år da vi spilte cupkamp mot Strømsgodset. Vi har ingen rekruttering, men jobber tett med spillerlogistikk i Sandefjord og i Vestfold. Vi sluttet nesten å eksitere da klubben nærmet seg konkurs i fjor og har et lite budsjett på 3 millioner. Vi er en arbeiderklasseklubb, og skulle vi rykke opp, er det nesten utenkelig hvis en ser på hvor vi var så sent som i fjor, sier trener for klubbens A-lag, Roger Iversen.

Økt med nesten 800 tilskuere

– Interessen for klubben er stor her i Larvik og jobben med å skape en identitet rundt et fotballag bestående av unge spillere som ikke spiller for gode kontrakter, er i full gang. Vi har A-lagsspillere som folk kjenner, som er fra Vestfold og som involverer seg i lokalmiljøet, samler selv inn penger til egne treningsleirer og blir en viktig del av den lokale idretten i byen, fortsetter han.

For Larvik har riktignok ikke en storklubb som konkurrent, slik Åsane har i SK Brann, men det er en by som har cirka 45.000 innbyggere, ganske likt Åsane bydel, og har Obosligaklubben Sandefjord i nabobyen – kun 15 minutters kjøretur unna.

– Opplever en voldsom entusiasme

– Larvik har egentlig alltid vært en fotballby, en arbeiderklasseklubb, og en klubb i vekst. Vi har et godt samarbeid med spesielt Sandefjord, og det bidrar til å gode relasjoner rundt spillerlogistikk og profil. Det tror jeg er viktig.

– «Det er gratis å trene», sier vi i Larvik, og vi opplever en voldsom entusiasme her nå. Det var i snitt 200 på hjemmekamp i fjor. I år er vi på rett under 1000 og det kan fort komme mellom 1000 og 1500 tilskuere om vi ender opp i kvalifisering til Obosligaen, sier Iversen.

 

Av

Erik Madsen

erik@aasanetidende.no