Lokalavis for Åsane og omegn!
  • STERK EP: Testpilot leverer en sterk EP. 

Et eksplosivt og verdig farvel

Gitarist Sveinung Sveen stjeler showet på pilotenes siste låter noensinne – og bandet leverer en ny solid utgivelse.

ANMELDELSE:

Testpilot ga ut råsterke «Chuck Yeager» i 2016. (Les anmeldelse av den nederst i saken) Fire år senere følger pilotene opp – og avslutter bandets historie med Ep-en «We Are Kings».

Vokalisten og resten av bandet har valgt å gå hver sin vei. Dermed avslutter rockerne fra Åsane Testpilot-maskineriet med tre solide utgivelser i katalogen, inkludert den ferske Ep-en som ble sluppet forrige måned.

Tittelkuttet sparker i gang den første av fire låter akkurat slik vi kjenner pilotene fra bandets siste studioalbum.

Åpningsriffet er litt trash-metal, før vokalist Christopher N. Dahl brøler ut første strofe med en growlaktig Phil Anselmo-manøver, selv om det er lite som ellers minner om Pantera.

Låten sklir videre i Testpilot-modus med et tettsittende refreng og et passe tungt og groovy riff.

Tempoet driver opp og refrenget smeller riktig så bra – i velkjent Testpilot-stil.

Låten blir liksom ikke helt eksplosiv nok, men det tunge riffet som dikterer låten skaper rikelig med driv og interesse.

«Mr. Jim», som bandet selv karakteriserer som en Spagetti Western-inspirert låt, følger opp den litt mer doompregede tittellåten. For Testpilot fortsetter ut på slagmarken med tunge riff og allsang-refreng, og har på mange måter for alvor skapt sitt musikalske uttrykk og signatur med sin «allround-rock».

Det er liksom litt av 1990-talls doom-metal blandet med moderne trash, før låten plutselig får et litt mer progressivt lydbilde og til slutt stuper inn i rock og popverdenen.

Låten flater litt ut, og blir noe tam, men står som Ep-ens sterkeste spor.

Låtens siste del er den beste, og det møkkete klimakset tenner full fyr i teltet etter 3.10 minutter. Gitarene bygger seg opp før pilotene leker seg med progrocken, kombinert med en litt mer lavmælt vokal.

Så kommer den eminente Randy Rhoads-aktige gitarsoloen som løfter låten ti hakk.

Hatten av for Sveinung Sveen når jeg et lite sekund fikk flashback fra Rhoads sin gitarsolo fra Ozzys legendariske «Mr. Crowley»-låt fra 1980.

For Testpilot er på mange måter et liveband du dessverre har gått glipp av for godt om du ikke har sett de ennå.

Det røyker fortsatt pulserende og flammende energi av de fem musikerne som definitivt virker å være i god harmoni som band.

«Middlefinger» er EP-ens akustiske alibi, som gjengen viste at de behersket med «The Letter» fra bandets forrige plate.

Låten viser fingeren til miljøsvinene, og har et grønt budskap. Testpilot er nemlig også relativt gode i en mer nedstrippet utgave. Låten eksploderer midtveis og står fjellstøtt som en god låt, uten at den blir noe mer enn akkurat det.

«Gods Of Rock n Roll» er en hyllest til de mange rockelegendene. Det er partylåten som trenger volum. Denne hadde vært perfekt live. Bare så synd vi aldri får sett den blant 200 svette publikummere på Inside.

«When Your In Rock City, You Will Meet The Gods», synger vokalisten.

Testpilot ble selv aldri noen rockeguder, men de leverte to solide plater, et knippe høyeksplosive liveopptredener og hadde fortjent langt mer oppmerksomhet enn de fikk – i alle fall om du ser på alle de mindre dyktige artistene som får spilletid på radio og scener rundt om i landet.

Vel blåst, Testpilot.

Av

Erik Madsen

erik@aasanetidende.no

Andre saker