Lokalavis for Åsane og omegn!
  • FORDØMT: Ervik er fordømt til å være gjennomfartsåre, skriver SP-politiker Anne Brit Reigstad i denne debattinnlegget.

Hva blir det igjen av Ytre Ervik?

På 80-tallet ble det bygget 4-felts motorveg gjennom Øvre Ervik, der flere hus og lekeplass med grusbane ble revet. Slik forsvant et samlingspunkt for barn og unge.

Plan og Bygningsetatens nye tilleggsutredning anbefaler en dagløsning for bybanetrasé til Åsane. Konsekvensutredningen fra 2013 pekte på tunnelløsning som det beste alternativet og det var denne utredningen som lå til grunn for bystyrets vedtak i 2016 om å bygge bybanen ut til Åsane. Med denne tilleggsutredningen blir blant annet innbyggerne i Ervik klar over at situasjonen er endret og deres lokalsamfunn risikerer å bli en gjennomfartsåre i større grad enn tidligere.

På 80-tallet ble det bygget 4-felts motorveg gjennom Øvre Ervik, der flere hus og lekeplass med grusbane ble revet. Slik forsvant et samlingspunkt for barn og unge. I det gamle eneboligområdet ble det etablert industriområde hvor det parkeres trailere, brakker og tungmaskineri. Støymuren ned mot motorveien ble bygget av jord og en levegg, denne har nå sunket med 3 meter. Ved siden av denne motorvegen er det nå anbefalt å bygge tofelts bybanetrasé og sykkelveg, hva blir det da igjen av Ytre Ervik?

Fordømt til å være en gjennomfartsåre.

Dette er et lokalsamfunn som tradisjonelt har hatt et eget nærmiljø og sine egne samlingspunkter. Nå trues nærbutikken og postkontoret av det anbefalte trasévalget. Den lokale golfbanen, som også nyttes som friluftsområde av skole og barnehage, vil heller ikke slippe unna en eventuell utbygging. Dette er en god oppskrift hvis man ønsker å bygge ned et lokalsamfunn, man overkjører kvaliteter som bidrar positivt til omgivelsene sine og etterlater et boligområde som preges mer av å være periferi enn sitt eget lille sentrum.

Hvilke hensyn legges til grunn?

I tilleggsutredningen er det gjort forskjellige prioriteringer for bybanens strekninger. I strekning A, «Bysentrum og bysentra», skal man eksempelvis vektlegge integrering i bymiljøet. Samtidig som man i strekning C, «Transportetappe – boligområder og åpnere bebyggelse», skal prioritere banen og dens fremkommelighet.

Dette medfører dessverre at enkelte områder vil oppleve mindre hensyn i denne prosessen enn andre. Dette er beklagelig for man blir ikke mindre knyttet til hus, hage og lokalmiljø bare fordi man ikke bor i sentrumskjernen.

De innbyggerne som nå reagerer på tilleggsrapporten, gjør dette med rette. I konseptutredningen fra 2013 ble et tunnelalternativ anbefalt, innbyggerne i Ervik og Eidsvåg har forholdt seg til dette og har nok forventet forutsigbarhet i denne prosessen. Tilleggsutredningen som nå anbefaler det inngripende dagalternativet, argumenterer i hovedsak ut fra kostnadsanslag som ikke er offentliggjort. Påvirkning på nærmiljø og friluftsliv for de to traséalternativene blir vurdert som like, dette til tross for at dagalternativet i sin natur vil være mer inngripende i nærmiljøet.

Bybanens synlighet som identitetsskapende element er også en vektlagt faktor, samtidig som belastning i form av støy og visuell forurensning av kultur og nærmiljø ikke blir vurdert i samme grad.

Dette er ikke minst et spørsmål om trivsel og helse.

Det kan tenkes at de som bor langs transportårene vil kunne få høyere trivselsfaktor ved at bybanen nettopp ikke er et veldig synlig identitetsskapende element, men heller en diskre kollektivtransport som man ikke påminnes hvert 5. minutt i rushtiden.

Av Anne Brit Reigstad, Bergen Sp

Andre saker