For Ronald (58) handler det om langt mer enn bare leker

Alt Ronald har er magasinert opp i en stor katalog. Den fotballinteresserte 58-åringen vet det meste, om ikke alt, om lekene han har i lokalet sitt.

Og han klarer også å huske hvor og hvordan han fikk tak i de forskjellige gjenstandene.

Minner etter familien

– Det handler om mye mer enn bare leker for meg. Jeg husker samtaler med folk som har gitt dem til meg opp gjennom årene, og jeg husker hvordan jeg lekte med mange av bilene som liten. Både mine foreldre og mine søsken har gått bort, men jeg har leker som var deres og som minner meg om dem og ting vi opplevde sammen. Hver leke her har sin egen historie, smiler Ronald til Åsane Tidende.

Det er emosjonelt for åsabuen å snakke om samlingen sin både fordi han kommer inn på følsomme historier, vakre minner og morsomheter knyttet til en bil, en sykkel eller kanskje en figur. For Ronald er samlingen noe som har preget og formet livet hans. Det gir ham ro, glede og til til å tenke, kople ut. Og han har brukt enormt med energi på den.

Det er livsverket hans.

– Alt jeg har er jeg virkelig stolt av. Jeg har jobbet mye så mye for å få tak i alt dette. Nå er det en samling, som jeg synes er unik og som viser en historie og utvikling av leker gjennom et helt århundre.

Én spesiell historie

– Hvordan startet denne enorme interessen for å samle på leker?

– Jeg har alltid vært opptatt av å ta vare på ting. Da jeg var liten hadde jeg kanskje litt mer leker enn mange andre, fordi jeg var attpåklatt og arvet en del. Samtidig så satte jeg veldig pris på alt det jeg hadde. Jeg passet på det, holdt det i stand og lot bare kameratene mine få leke med et sortert utvalg, flirer han.

Men det var én episode da Ronald var 11 år gammel og familien skulle flytte fra Landås og til Åsane, som trolig er grunnen til at han aktivt begynte å samle og ta vare på gamle leker.

Både mine foreldre og mine søsken har gått bort, men jeg har leker som var deres og

som minner meg om dem og ting vi opplevde sammen. Hver leke her har sin egen historie

– Vi hadde pakket sammen eiendeler som vi skulle ha med oss til Åsane. De stod utenfor huset. Dette satte vi ved siden av en del boss som vi skulle kaste. Men bossfolkene tok feil. De fleste lekene mine i tillegg til affeksjonsgjenstander som gamle bilder til mine foreldre ble kastet på Rådalen. Vi hastet av gårde til Fana og de fleste av de som jobbet ved bossanlegget var med å lete, men vi fant ingenting igjen. Det var et sjokk for både meg og mine foreldre. Akkurat den episoden påvirket meg og har nok påvirket meg siden. Det har nok gjort at jeg har lært å ta enda bedre vare på det jeg har, og ikke minst leker som bringer med seg gamle minner.

– Klart jeg leker

– Har du det bare utstilt, eller leker du fortsatt med noen av det selv?

– Jeg leker. Det er jeg helt åpen om. Noen ganger kan jeg sitte på gulvet eller ved et bord og kjøre biler, sette opp skilter og trafikklys. Da er jeg inne i min egen boble, og jeg trives veldig godt med det.

– Deler din kone eller din datter den samme lidenskapen?

– He-he. Nei absolutt ikke. Men de respekterer hobbyen min, og de synes nok det er litt gøy at jeg har så mye som jeg har. Dessuten synes de sikkert det er gøy at jeg ikke har alle lekene hjemme i huset vårt. Av og til får jeg litt kritikk fordi jeg sitter så mye og søker etter nye gamle leker på mobilen. Du finner mye på finn, smiler han.

Arvegods og gaver

Men det er ikke bare på finn han har fått tak i museumsgjenstandene sine.

– Faktisk er en del av de arvegods, men mye har jeg fått i gaver av bekjente som vet at jeg har denne store lidenskapen.

– Selger du?

– Nei, jeg kommer aldri til å selg en eneste liten bil eller plastsoldat. Jeg gjør ikke dette for pengene, men for å ta vare på minner og historien. Når jeg går bort ønsker jeg å gi bort hele samlingen til et lag eller en forening, som deler den samme lidenskapen som meg, og som kan love å ta vare på og formidle samlingen. De får gjerne tjene penger på den for eksempel gjennom billettsalg til et museum, men aldri selge noen av gjenstandene. Det må være klart, sier han.

Museumsåpning

Men det får komme senere – mye senere! Akkurat nå er Hansen nemlig i full gang med forberede åpningen av Ronalds leketøysmuseum på Gullgruven senter her i Åsane.

Lokalene er på drøye 100 kvadratmeter og ligger i andre etasje på Nyborgs storstue.

– Vi håper å åpne i midten av oktober. Da skal både de lekene jeg har i lagerlokalet mitt i Liamyrane, og alle de andre lekene som ligger i bokser, vises fram. Det gleder jeg meg enormt til, og jeg tror det er mange som kommer til å kjenne igjen leker fra sin egen barndom. Jeg håper også spesielt ungdom vil komme hit og oppleve leker fra dere foreldres eller besteforeldres barndom.

Ronald har fått gratis lokaler fra Gullgruven, og kommer heller ikke til å ta inngangspenger fra besøkende.

–  Gullgruven og senterleder Marianne Nyborg har vært utrolig åpen og positive fra dag en. Så får vi håpe at jeg kan bidra til enda flere besøkende på senteret. For dette tror jeg kommer til å bli en stor attraksjon.

Jakter fisker fra Lofoten

Åsane Tidende har få se leketøysamlingen til 58-åringen fra Åmundsleitet, og den er noe av det mest omfattende og imponerende vi har opplevd. Mange samler på leker, men i den størrelsesorden og variasjonen som Ronald Hansen gjør, er det trolig ikke mange som har.

Men en ting mangler han i samlingen sin fra Tomte Lærdal. Det er en figur som heter Fisker fra Lofoten. Den skulle han gjerne hatt.

– Blir du ikke lei av å samle?

– Jeg har roet meg litt ned etter sommeren, men man slutter jo aldri. Det er alltid noe nytt, eller gammelt å få tak i. Det er det som gjør det så spennende, smiler Ronald Hansen til Åsane Tidende.