Lokalavis for Åsane og omegn!
  • ALENE: Uten et sted å bo og med en nesten tom lommebok, tok Mary med seg begge sønnene ut i bergensnatten. Nå har en av dem, Trygve Hillestad skrevet bok om sin mor, «vaskekjærringen» - en mor han husker som en varm, modig og trygg person, tross en oppvekst som tidvis var under «fattigdomsgrensen». (Foto: Privat)

Podcast og artikkel:

Plutselig stod moren, Trygve (3) og broren (1,5) alene og uten bosted midt på natten

LES og HØR: Når Trygve Hillestad (71) er tre år gammel kommer faren hjem og forteller til moren at han har truffet en annen dame, og vil flytte inn sammen med henne. Mary tar med seg Trygve og hans halvannet år gamle bror Birger i en barnevogn, og går fortvilet ut i bergensnatten. Faren ser de aldri igjen.

Nå gir Tertnes-beboeren, den tidligere regioneslederen i stiftelsen Norsk Luftambulanse, fotojournalisten i BA og informasjonslederen hos politiet, ut boken «Mary – alenemor og vaskekjærring», som handler om hans mor og den trange oppveksten deres i Bergen på 50-tallet.

– Ja, det er både en fortelling om min mor og om meg, sier Hillestad til Åsane Tidende.

Han har tidligere skrevet bok om Byfjellene og om Jernmannen – Hans-Jacob Berntsen, men det er første gang han går så personlig til verks som denne gangen.

– Hvorfor har du valgt å gjøre det?

– Fordi jeg mener det er en god og sterk historie, som mange som vokste opp på 50- og 60-tallet kjenner seg igjen i, men også fordi min mor kjempet store deler av sitt voksne liv for sine barn og satte egne behov til side, sier han.

Søkte lykken

Mary Hillestad ble født og oppvokst i en stor familie på Glomfjord i Nordland. Hun søkte lykken i Oslo, ble hjelpepleier og kom til Bergen for å jobbe på militærsykehuset ved Florida. Her møtte hun Bjarne. De fikk to barn, Trygve og Birger og bodde i samme leilighet som hans foreldre i Jonas Lies vei.

Så startet dramatikken.

– En dag så kommer min far hjem og forteller at han hadde truffet en annen dame og ville flytte sammen med henne. Det var selvsagt et sjokk. I det min mor får vite om dette, setter hun meg og min bror i en barnevogn. Så putter hun det mest nødvendige i en veske, og går ut i bergensnatten. Til fots vandrer hun fra huset i Jonas Lies vei og mot sentrum i duskregnet. Hun banker på dørene til ulike pensjonater, men det er fullt overalt, forteller Hillestad uten å røpe for mye om hva som skjer videre den kvelden og natten.

Men det han kan fortelle var at det var en trang oppvekst, der moren jobbet som vaskehjelp for å forsørge barna sine. De bodde mange år i en knøttliten kjellerleilighet i Granbakken til det etterhvert fikk kommunal leilighet i høyblokken på Mannsverk.

– Det var som å komme til paradiset, minnes Trygve.

PERSONLIG: – Jeg mener det er en god og sterk historie, som mange som vokste opp på 50- og 60-tallet kjenner seg igjennom, men også fordi min mor kjempet store deler av sitt voksne liv for sine barn og satte alle sin egne behov til side, sier forfatter Trygve Hillestad.
PERSONLIG: – Jeg mener det er en god og sterk historie, som mange som vokste opp på 50- og 60-tallet kjenner seg igjennom, men også fordi min mor kjempet store deler av sitt voksne liv for sine barn og satte alle sin egne behov til side, sier forfatter Trygve Hillestad.

Traff aldri faren igjen

Åsabuen har i sitt voksne liv skrevet notater hver gang han har husket noe fra barndommen. Det har nå resultert i en bok, som du finner i flere av byens bokhandlere.

– Har det vært en tøff bok å skrive?

– Ja, på den måten at den er veldig personlig og involverer flere andre mennesker. Min far fikk jo et barn til. Jeg har vært i kontakt med datteren til min far, som da også er min halvsøster. Hun har fått lese gjennom den delen av manuset som berører henne, og er godt kjent med hva som kommer ut.

– Dine foreldre er gått bort, du traff aldri din far igjen?

– Nei, jeg vet at han dro til Voss og senere til Østlandet, men jeg har aldri ønsket å oppsøke ham. Jeg har ikke kjent på det behovet.

Levde under fattigdomsgrensen

– Hvordan husker du din mor i hverdagen da du vokste opp?

– Hun var alenemor og dårlig lønnet vaskehjelp. Vi levde langt under fattigdomsgrensen, hvis det fantes en slik «grense» den gang. Jeg husker hun sydde alle klærne våre, og lagde alltid næringsrik mat, selv om det gjerne var de billigste råvarer fra fiskemannen og slaktehuset. Hun tok alltid vare på oss, og var en sterk og selvstendig dame. Selv om det var en trang oppvekst, led vi likevel aldri noen nød. Oppveksten på Mannsverk minnes jeg som noe fint.

– Når du tenker tilbake. Var det uansvarlig av henne å ta to små gutter alene ut i bergensnatten uten penger og eller et sted å bo?

– Det er et godt spørsmål. Jeg vet ikke, kanskje? Men det er vanskelig å sette seg inn i hvordan man reagerer etter et sjokk der mannen kommer hjem og sier han har truffet en ny dame, som han vil flytte inn sammen med. Det var en tøff avgjørelse å ta med seg to små barn, men det gikk bra. Min mor klarte å ta vare på oss og sikre oss en god oppvekst tross alt. Hun var en tøff «vaskekjærring» som vi var veldig stolte av, både meg og min bror Birger, sier Hillestad til Åsane Tidende.

Barn bør lese boken

Åsabuen håper barn og unge tar seg tid til å lese boken.

– Ja, jeg tror den kan sette ting litt i perspektiv i forhold til hvilke forventninger mange barn og unge har i dag i forhold til hva mange hadde på 50- og 60-tallet. Det er enorme forskjeller. Men jeg tenker også at unge kan lese boken for å få vite hvordan deres besteforeldregenerasjon vokste opp. Selv om det vi opplevde kanskje var et ytterpunkt, så tror jeg mange kjenner seg igjen i hvordan det var økonomisk på den tiden, og hvor mange som faktisk bodde i kommunalboliger.

– Hvordan er du selv påvirket av oppveksten din i dag?

– Jeg er nok nøktern i pengebruken, slik min mor måtte være, om ikke i samme grad. Jeg tror også ærligheten og redeligheten er noe jeg har etter oppveksten, sier Trygve Hillestad.

Av

Thomas Gangstøe

thomas@aasanetidende.no

Andre saker