Lokalavis for Åsane og omegn!
  • Alle må ikke bli vegetarianere. Men vi må spise mindre kjøtt. Den industrielle kjøtt- og meieriproduksjonen må halveres innen 2050.

Burger-konkurransen i Åsane

Hvem selger flest burgere? Bortenfor burgerkjedene er vi alle påmeldt til et større kappløp for å nå 1,5 graders målet og forhindre klimakrise. For at vi alle skal vinne her må vi spise færre kjøttburgere og flere planteburgere.

Debatt: 

Alle må ikke bli vegetarianere. Men vi må spise mindre kjøtt. Den industrielle kjøtt- og meieriproduksjonen må halveres innen 2050. Derfor oppfordrer helsemyndighetene restaurantene til å gjøre sitt for å øke folks inntak av frukt, bær, grønnsaker og grove kornprodukter, og styrke vår bevissthet om helse og kosthold.

I planteburgeren er kjøttet byttet ut med ca 50 prosent grønnsakblanding, korn og krydder, pluss mange andre ingredienser for å lage en mettende, smakfull, delikat og sunn burger. Slik kan burgerkonkurransen også handle om hvem som er grønnest.

Kjøtt og helse

Moderate mengder kjøtt er godt for helsen. Kjøtt gir proteiner, A- og B-vitaminer pluss mineralstoffene sink, selen og jern. Magert kjøtt gir bedre fettsammensetning i kostholdet. Kjøtt gir god jernstatus, spesielt hos kvinner, som trenger mer jern enn menn. Men spiser vi mer enn 500 gram rent kjøtt i uken, økter risikoen for hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og tykktarmskreft. Så for mye kjøtt er dårlig nytt, og ikke bare for helsen.

Kjøtt og klima

Globalt fører kjøttproduksjon til avskoging, utslipp av klimagasser, miljøforurensing, tap av biologisk mangfold og bruk av for mye ferskvann, - blant annet ved produksjon av soya. Norge importerer soya for å lage kraftfor til kyr. Matnæringen beroliger med at soya i norsk fôr er ProTerra-sertifisert og dyrket uten å skade. Men så lenge vår sertifiserte soya-import skaper økt etterspørsel fra andre produsenter som ikke er sertifisert, bidrar vi like fullt til

soyadyrkingens skadelige virkninger. Så for mye kjøtt er dårlig nytt, og ikke bare for helsen og klima.

Kjøtt som mat

På et gitt landområde metter det flere mennesker å dyrke for eksempel korn, grønnsaker og frukt som mennesker kan spise, enn å dyrke føde som dyr skal spise før mennesker spiser dyrene. Mindre kjøttproduksjon vil gi mat til flere mennesker. I landbruket hevder de at redusert kjøttproduksjon i Norge ikke kan erstattes av annen matproduksjon, fordi bare tre prosent av dyrkbar mark egner seg til å dyrke menneskeføde, mens langt større arealer egner seg til å produsere mat til dyr. Derfor vil Landbruket satse på å avle friskere og mer effektive husdyr, importere mindre fôr, bruke annen gjødsling og ha en overgang til mer fornybar energi i matproduksjonen. Jeg tviler ikke på at dette er viktige og gjennomførbare del-løsninger.

Kjøtt og politikk

I dag må vi ha høyere utdannelse og god tid for å lese og forstå alle kvalitetserklæringene på matvarene i butikkhyllene. Her bør heller myndighetene ta ansvar for at skadelige produkter ikke når fram til butikkhyllene. Og kjøtt må skattes og prises høyere. Og restaurantene må legge til rette slik at vi en gang iblant velger vegetar. Omstillingen til et grønt og bærekraftig matsystem er komplisert. Det er uenighet om veien frem. Men på veien fram er det et hat-trick å velge noe mindre kjøtt og noe mere planteføde. Det er godt for helsa di, det er godt for klima og miljø, og det gir mat til flere. Neste gang du spiser på Burgerheim, Burger King eller McDonald kan du jo forhøre deg om hvordan de legger opp og deltar, slik at vi alle kan vinne kappløpet mot 5 graders målet. Vel bekomme.

Av: Peter Johan Magnus fra Liakroken står bak innlegget om miljøet og burgerkonkurransen i Åsane. – For at alle skal vinne må vi spise færre kjøttburgere, og flere planteburgere, skriver han. (Arkivfoto)

Andre saker