Lokalavis for Åsane og omegn!
  • – De økonomiske forskjellene blant folk blir stadig større. Nå må det gjøres grep slik at vi har et rettssystem for alle, skriver Gyda Ulrike Oddekalv Sirseth i dette innlegget.

Debatt

Vi har ikke et demokrati før vi har et rettssystem for alle

– De økonomiske forskjellene blant folk blir stadig større. Nå må det gjøres grep slik at vi har et rettssystem for alle, skriver Gyda Ulrike Oddekalv Sirseth i dette innlegget.

Av: Gyda Oddekalv Sirseth, studiosa juris (Stud.jur. er en betegnelse for en person som studerer rettsvitenskap/jus ved et universitet, red.anm)


MENINGER
Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til red@aasanetidende.no 


Vi har et rettssystem for overklassen. Dette kom tydelig til uttrykk i NAV skandalen. 4-6 timer får en advokat på offentlig betaling til å utrede og klargjøre en prosedyre for sin klient. Det sier seg selv at dette ikke er nok til å saumfare EU-rettens omfattende regler og komme nær en verdig og forsvarlig argumentasjonsrekke for sine klienter.

Problemet er todelt, kanskje også enda mer fragmentert enn som så.

For det første koster det for mye å føre sak for domstolene. Hva skjer med rettstater der man utestenger deler av befolkningen på bakgrunn av økonomiske forskjeller? Hva har dette å si i Norge der de økonomiske forskjellene stadig blir større mellom folk?

Det andre er at rettsregler skal og må være forutberegnelig for innbyggerne. Dette er innlysende, hvis folk ikke vet hva som er lov og ikke lov, hvordan kan man da etterleve loven? Det er klart man må ha et verktøy der folk enkelt kan orientere seg i lov og rett. Men det har vi ikke. I Norge i dag så befinner rettskildene seg bak en heftig betalingsmur.

Dette var noe av det første jeg la merke til når jeg begynte å studere rettsvitenskap ved UiB høsten 2022. Cirka 8000 kroner koster det en vanlig person å få tilgang til lovdata pro. Det er dette verktøyet du må ha for å lese rettspraksis og forarbeider til lover som jo er viktige rettskilder som er styrende for hva som er lov og ikke, spesielt på de ulovfestede områdene er rettspraksis viktig. Ta strandretten for eksempel som i det vesentlige bygger på ulovfestet rett.

Hva gjør regjeringen med dette? Jeg så at Hurdalsplattformen satt av midler til å utbedre rettshjelp sitasjonen for innbyggerne, men dette tiltaket var ikke nevnt. Å åpne opp betalingsmuren er et enkelt tiltak. Det er et fornuftig tiltak. Det er effektivt og gjennomførbart. Det gir mening i et demokratisk land å jevne ut disse forskjellene. Der det er vilje er det vei. Aldri tro på noe annet.

Meg og Generasjonspartiet skal arbeide for et rettssystem for alle. Fordi vi er alle en del av samfunnet. Vi har ikke et demokrati før vi har et rettssystem for alle.

Andre saker